Farmasøyt - to ulike titler
Farmasøyt blir brukt som en samlebetegnelse på to ulike beskyttede yrkestitler, provisorfarmasøyt og reseptarfarmasøyt. De to største forskjellene på titlene er lengden på utdanningen, samt at provisorfarmasøyter kan jobbe som apoteker, altså daglig leder på et apotek. For å bli reseptarfarmasøyt må du fullføre en treårig bachelor i farmasi, mens tittelen provisorfarmasøyt krever en femårig mastergrad.
Hva gjør en farmasøyt?
Selv om farmasøyt er delt opp i to ulike yrkestitler, har ofte reseptarfarmasøyter og provisorfarmasøyter i praksis mange av de samme arbeidsoppgavene. Farmasøyter jobber som regel å levere ut legemidler på en trygg måte ved å veilede kunder og annet helsepersonell i hvordan disse skal brukes. Farmasøyter kan også bistå i klinisk utprøvning av nye medisiner og produksjon av legemidler.
Typiske arbeidsoppgaver
- Veilede og informere om legemidler og riktig bruk av legemidler
- Ekspedere og kontrollere resepter
- Ansvar for kundekontakt og service
- Produksjon av legemidler
Autorisasjon
For å kunne jobbe som farmasøyt i Norge må du ha autorisasjon fra Helsedirektoratet. Vanligvis søker utdanningsinstitusjonen din for deg. Skal du gjøre det på egenhånd finner du en guide til hvordan du gjør det på Helsedirektoratet sine sider.
Utdanning i farmasi
For å bli farmasøyt kreves det enten en treårig eller femårig utdanning i farmasi, avhengig av om du ønsker å bli reseptarfarmasøyt eller provisorfarmasøyt.
Bachelorgrad i farmasi
Bachelorgraden i farmasi er en treårig utdannelse som tilbys ved OsloMet, Universitetet i Tromsø eller Nord universitet og gir deg tittelen reseptarfarmasøyt ved fullført utdanning. Utdanningen inkluderer en fire måneders praksisperiode i apotek og avsluttes med en bacheloroppgave.
Mastergrad i farmasi
Etter å ha fullført og bestått bachelorutdanningen i farmasi, kan du gå videre på en mastergrad. Dersom du ønsker å fullføre studiet til provisorfarmasøyt sammenhengende, tilbys også utdanningen som integrert master ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen, mens OsloMet, NTNU og Universitetet i Tromsø har studiet som en toårig mastergrad.
Med en integrert master fullfører du fem år sammenhengende med en avsluttende masteroppgavene, mens en separat bachelor- og masterutdanning krever at du i tillegg skriver en bacheloroppgave. Som masterstudent i farmasi gjennomfører du totalt seks måneders praksis ved apotek eller sykehus.
Hva lærer du?
I løpet av farmasiutdanningen vil du lære om legemidlers virkestoffer og hvilke funksjoner disse har. Du vil også få kunnskap om kroppens oppbygning, hvordan den reagerer ved sykdom og hvordan legemidler kan brukes til å forebygge og behandle sykdom. Videre vil du lære om hvordan du på best mulig måte formidler vesentlig informasjon om legemidler til brukerne.
Velger du å gå videre på en mastergrad vil du få mer inngående kunnskap i faget, samt at du får muligheten til å bidra med egen forskning og utvikling innenfor farmasiens verden.
Typiske emner du vil lære om kan blant annet være:
- Samfunnsfarmasi
- Folkehelse
- Kjemi
- Legemiddelkjemi
- Kommunikasjon og etikk
- Biokjemi, cellebiologi og mikrobiologi
- Legemiddelanalyse
Hvem passer til å bli farmasøyt?
Som farmasøyt bør du være interessert i realfag, da store deler av utdanningen og arbeidet består av kjemi. Du bør også trives med å kommunisere med mennesker og være i stand til å forklare faglig informasjon på en forståelig måte. Som farmasøyt må du være nøyaktig og være klar over at du har et stort ansvar ved utlevering av medisiner.
Hvor jobber farmasøyter?
De fleste farmasøyter jobber i apotek, enten vanlig apotek eller sykehusapotek, men du kan også jobbe ved sykehus eller for ulike legemiddelfirmaer. Farmasøyter er også populære arbeidstakere innen legemiddelforvaltningen. Det er også noen som jobber som forskere.
Hva tjener en farmasøyt?
Er du nysgjerrig på hva en farmasøyt tjener? Finn ut av hva gjennomsnittslønnen er for menn og kvinner og hvordan lønnsutviklingen ser ut her:
Kilder: farmasifag.no, utdanning.no, helsedirektoratet.no, oslomet.no
