Vis studentum.no som: Mobil
studenter

Studere på høyskole eller universitet

Vil du ta høyskole- eller universitetsutdanning? I Norge finnes det 10 universiteter, 9 vitenskapelige høyskoler og 13 høyskoler.

Høyere utdanning gir deg ny kunnskap, mer erfaring og flere jobbmuligheter. Du kan velge å studere frittstående emner, eller ta en årsenhet, bachelorgrad eller mastergrad. Med fullført mastergrad kan du også gå videre til doktorgrad (ph.d.). 

Alle fullførte studier på universitet og høyskole gir studiepoeng. En bachelorgrad gir til sammen 180 studiepoeng, og en mastergrad til sammen 120 studiepoeng.

Her finner du en oversikt over alle universiteter og høyskoler i Norge  

Utdanningsnivå

Utdanning på høyskole og universitet er oppdelt i tre nivåer: bachelorgrad, mastergrad og doktorgrad. Hvert utdanningsnivå forutsetter at du har studert på lavere nivå(er), altså må du ha studert på bachelornivå for å kunne studere på masternivå.

BACHELORGRAD

En bachelorgrad får du etter å ha gjennomført tre års studier (180 studiepoeng) på et lavere grads nivå. Du kan søke opptak til bachelor på grunnlag av fullført videregående skole. Graden oppnår du enten på grunnlag av et studieprogram eller ved å selve sette sammen en utdanning som tilfredsstiller kravene (fritt sammensatt bachelorgrad).

MASTERGRAD

En mastergrad får du etter å ha fullført et studieprogram på høyere grads nivå. De fleste masterprogrammer er toårige og bygger på den faglige fordypningen fra bachelorgraden. 

DOKTORGRAD (PH.D.)

Etter fullført mastergrad er det mulig å ta en doktorgrad (ph.d.-grad). Utdanningen er normert til tre år og foregår innenfor rammene av et organisert program. 

Emner

Utdanning på universitet og høyskole er bygget opp av ulike emner. Noen emner er obligatoriske i studieprogrammet, imens du står friere til å velge andre. Hvor mange studiepoeng hvert emne gir, avhenger av hvor omfattende emnet er.

Emnene er altså byggeklossene i graden din. Når flere emner settes sammen til et helt utdanningsprogram, får du en grad. Eksempelvis bachelor i økonomi, bachelor i medievitenskap eller bachelor i psykologi. 

Når studieprogrammet ditt gir mulighet til å ta frie emner som del av graden din, kan du selv velge de emnene du ønsker. Vær oppmerksom på hvilke frie emner du velger i bachelorprogrammet ditt. I noen tilfeller kan de frie emnene avgjøre hvilket masterprogram du kan få opptak til.

Du kan ta enkeltemner på bachelornivå uten å gå på et studieprogram, dersom emnet har ledig plass.

Studiepoeng

Studiepoeng sier noe om hvor omfattende et emne er. De fleste emner er på 10 eller 15 studiepoeng. Studerer du på heltid, skal du ta emner som tilsvarer 60 studiepoeng per år. En bachelor er normert til tre år, og gir derfor samlet 180 studiepoeng (60+60+60). En mastergrad er normert til to år, og gir derfor samlet 120 studiepoeng (60+60). 

Karakterer

Det norske karaktersystemet er fastsatt i Lov om universiteter og høyskoler (§ 3-9), med skalaene A-F og bestått/ikke-bestått. Dagens karaktersystem ble innført for å få en nasjonal karakterskala som kunne være felles for all høyere utdanning i Norge.

Enhver eksamen på universitet og høyskole skal føre fram til en karakter eller et vurderingsuttrykk. Det vil si at karakteren skal settes på én av to måter; enten som 'Bestått' eller 'Ikke bestått', eller som en bokstav etter skalaen A, B, C, D, E, F.

De ulike karakterene skal gis etter følgende allmenne, kvalitative kriterier:

A  Fremragende – Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.


B  Meget god – 
Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.


C  God – 
Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene

D  Nokså god – 
En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E  Tilstrekkelig – 
Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F  Ikke bestått – 
Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

Opptakskrav

For å studere på universitet og høyskole må du ha generell studiekompetanse. I tillegg har noen studier spesielle opptakskrav. Det finnes også andre veier til opptak.

Generell studiekompetanse

Generell studiekompetanse er den vanligste veien til høyere utdanning, og gjør deg kvalifisert til å studere ved universiteter og høyskoler. Vanlige veier til generell studiekompetanse er:

A) Fullført 3-årig videregående: Du har fullført og bestått 3-årig videregående opplæring som gir generell studiekompetanse.

B) Yrkesfag med påbygging: Du har fullført og bestått yrkesfaglig opplæring og studiekompetansefagene.

C) 23/5-regelen: Du fyller minst 23 år i opptaksåret, har fullført og bestått studiekompetansefagene og har minst 5 års utdanning eller yrkespraksis.

Du kan også få generell studiekompetanse hvis du har:

D) Fullført videregående opplæring ved Steinerskolen

E) Fullført en godkjent fagskoleutdanning 

F) Fullført en godkjent utenlandsk utdanning

G) Fullført et universitets- eller høyskolestudium

Spesielle opptakskrav

Noen studier krever at du har tatt bestemte fag, hatt relevant praksis eller bestått opptaksprøver. Les mer om spesielle opptakskrav på Samordna opptak og sjekk hvilke krav som gjelder for studiet du skal søke.

Har du ikke generell studiekompetanse?

Selv om du ikke har generell studiekompetanse, eller mangler spesielle opptakskrav, kan du likevel komme inn på høyere utdanning på en av disse måtene:

A) Realkompetanse: Du fyller minst 25 år i søknadsåret og har relevant erfaring innen fagfeltet du ønsker å studere.

B) Alternative opptak til enkelte studier: Du kan også komme inn på noen studier gjennom forkurs, tre-semesterordning, realfagskurs, Y-veien eller teknisk fagskole.

Lån og stipend

Å studere på offentlig godkjente universiteter og høyskoler i Norge er gratis. Du kan også få utdanningsstøtte, det vil si lån og stipend fra Lånekassen.

Finn en utdanning på universitet eller høyskole her  

Sist oppdatert 25.03.2021
Kilder: regjeringen.no, utdanning.no, samordnaopptak.no, lanekassen.no, nokut.no, uio.no, uhr.no.