Vis studentum.no som: Mobil

Studere medisin i utlandet

medisinstudier i utlandet

Medisin har lenge vært et meget populært studium for nordmenn å ta i utlandet, og er faktisk det faget flest studenter fra Norge velger å ta når de reiser utenlands. Årsaken er blant annet at det er svært vanskelig å komme inn på medisinstudiet ved norske universiteter, og at antall søkere er stort.

Utdanningens lengde og undervisningsopplegg varierer fra land til land, men normalt varer medisinutdanningen mellom 5 ½ og 8 år. Øst-Europa er et av de mest populære studiesteder for internasjonale medisinstudenter. Her foregår undervisningen på engelsk og levekostnadene er lave.

Opptaksregler medisinstudier i utlandet 

De fleste land har begrenset opptak til medisinstudiet. Hvert lærested har som regel en egen opptakskomité som vurderer hver søknad fra utenlandske studenter individuelt. I motsetning til norske universiteter er ikke vurderingen bare basert på poengberegning. I enkelte land det er innført spesielle opptaksprøver for medisinstudenter, og noen land opererer med kvoter for utenlandske søkere. Noen steder er også et intervju en del av opptaksprosedyren.

For å bli vurdert som søker bør du ha omtrent samme opptaksgrunnlag som i Norge med tanke på fagkombinasjon fra videregående skole, og nivå på faglige resultater. Avhengig av søkermengden vil opptakskravene variere fra år til år, og fra lærested til lærested.

Klikk her for liste over et utvalg skoler som tilbyr medisinutdanning i utlandet

Godkjenning av utdanning fra EU/EØS-land

Det skilles mellom utdanning fra land omfattet av EØS-avtalen og utdanning fra land utenfor EØS. Enkelte studier er regulert av EUs Yrkeskvalifikasjonsdirektiv som gjør at prosessen frem mot autorisasjon lettere. Disse yrkene omfattes av Yrkeskvalifikasjonsdirektivet:

Det betyr at en gjennomført utdanning i et av disse yrkene, gir grunnlag for autorisasjon ved å vise til gyldig identifikasjon og diplom på fullførte studier i alle EU/EØS-land, samt Certificate of Current Professional Status (CCPS).

Les mer om CCPS her (ekstern lenke)

Er ikke utdanningen regulert av Yrkeskvalifikasjonsdirektivet, må du dokumentere utdanningsinnholdet for SAK, slik at de kan vurdere om utdanningen du har tatt er jevngod med norsk medisinutdanning, altså like god som den tilsvarende norske, en såkalt jevngodhetsvurdering.

EØS-avtalen omfatter følgende land: Norge, Belgia, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, Island, Italia, Kypros, Latvia, Litauen, Luxembourg, Malta, Nederland, Polen, Portugal, Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, Østerrike og Kroatia.

Studier med integrert praksis

På noen studier i EU-land, har de praksis integrert i utdanningen, og disse kan søke om direkte autorisasjon. Det gjelder disse landene: Belgia, Bulgaria, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, Kypros, Latvia, Nederland, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn og Østerrike.

En ordinær praksisperiode skal ha 18 måneders varighet, med 12 måneder i sykehus og seks måneder i kommunehelsetjenesten. Læringsmål og veiledning videreføres i søknadsbasert turnusordning.

Søkere med utdanning uten integrert praksis, kan søke om to typer lisens: Lisens uten avtjent turnustjeneste (cand.med.-lisens) eller midlertidig lisens.

Godkjenning av utdanning fra land utenfor EU/EØS

Har du en medisinutdanning fra et land utenfor EØS-området, kan du oppnå autorisasjon som lege hvis utdanningen din vurderes å være jevngod med norsk medisinutdanning. Eller, du på annen måte vurderes å ha nødvendig dyktighet jf. helsepersonelloven § 48 1. ledd bokstav c og d.

Kurs i nasjonale fag

Leger, sykepleiere, tannleger, og farmasøyter utdannet i land utenfor EØS og Sveits må bestå kurs i nasjonale fag for å oppnå autorisasjon i Norge. ​​​Disse fagene er gjeldende

  • oppbygningen og organiseringen av helsetjenesten
  • helse- og sosialrett
  • håndtering av legemidler
  • kulturforståelse
  • nasjonale satsningsområder

Kontakt Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK).

Verifisering av utenlandsk utdanning gjennom ECFMG

For å sikre at kravene til autorisasjon/lisens er oppfylt etter Helsepersonelloven § 48 og § 49, samt krav til pasientsikkerhet i § 1, krever SAK en verifisering fra søkere med utdanning utenfor EU/EØS.

SAK samarbeider med Educational Commition for Foreign Medical Graduates (ECFMG) i USA om denne verifiseringen og søkere må derfor sende nødvendige dokumenter til ECFMG. Den enkelte søker må selv ordne dette. Det må også betales et gebyr direkte til ECFMG. Svar fra ECFMG sendes til SAK med kopi til søkeren.

Merk: Saksbehandlingstiden i ECFMG er fra 4-6 måneder.

Søknad om autorisasjon og lisens finner du her

Søkere fra land utenfor EU/EØS

Søkere fra land utenfor EU/EØS kan søke SAK om å få autorisasjon som lege i Norge. De som da får sin utdanning vurdert som jevngod med norsk medisinsk embetseksamen skal, nå som tidligere, gjennomføre kurs i nasjonale fag og eventuell fagtest før autorisasjon innvilges. De må også inneha nødvendige språkkunnskaper skriftlig og muntlig.

Lånekassen og NOKUT-godkjent utdanning ikke grunn til å oppnå autorisasjon

Husk at du ikke automatisk får autorisasjon fra SAK, fordi du har fått innvilget lån fra Lånekassen eller at utdanningen er NOKUT-godkjent. Godkjenning fra NOKUT er kun en garanti for at den utenlandske utdanningen er på høgskole eller universitetsnivå.

Jobbmuligheter

En undersøkelse angående arbeidsmulighetene for utenlandsstudenter, "Utbytte av utdanning fra utlandet", utgitt av NIFU Step, viser at helsefaglige studenter, spesielt medisinstudentene, er den gruppen som raskest kommer ut i jobb etter endte studier. Undersøkelsen viser også at det ikke er noen forskjell på studenter som har tatt utdanningen i utlandet og studenter som har studert i Norge med tanke på hvor attraktive de er på arbeidsmarkedet.

Finansiering av medisinstudier i utlandet

Lånekassen gir støtte til medisinutdanning i EU/EØS, USA, Canada og Australia. Ønsker du å studere utenfor disse områdene må du selv betale for både utdanning og levekostnader. I tillegg kan du få problemer med godkjenningsprosessen når du kommer tilbake til Norge.

Kilder: ANSA, Statens Lånekasse for utdanning, Universitetet i Oslo*, Helsedirektoratet, Statens Autorisasjonskontor for Helsepersonell – SAK


Meld deg på vårt nyhetsbrev

Hold deg 
oppdatert om høyere utdanning

*