Kjønnspoeng – høyere utdanning

Studier som gir kjønnspoeng

Menn og kvinner velger ulik utdanning. Det viser søkertallene fra Samordna opptak år etter år. For noen bestemte utdanninger får du kjønnspoeng når du søker opptak, enten om du er mann eller kvinne.

Hvorfor har vi kjønnspoeng?

Mange fagfelt og yrker har historisk sett vært dominert av det ene kjønnet. Dette kan skape en ubalanse og mangel på både mangfold, kompetanse og perspektiver i de gjeldende yrkesområdene. For å sørge for at arbeidsmarkedet gjenspeiler behovene vi har i samfunnet, vil du når du søker på utvalgte utdanninger få kjønnspoeng.

Kjønnspoeng har også som mål å bidra til likestilling, samt redusere stereotypier og fordommer. 

Hvilke utdanninger gir kjønnspoeng?

Hvilke utdanninger og hvem som får kjønnspoeng kan forandre seg fra år til år. Dette er for å sørge for en balanse mellom likestilling, kompetansebehov i samfunnet og for at alle søkere skal behandles rettferdig. Dersom det er en naturlig fordeling av kvalifiserte søkere mellom kjønnene, for eksempel, vil det ikke lenger være hensiktsmessig å dele ut kjønnspoeng.

Søketrykket mellom menn og kvinner

Søketrykket mellom kjønnene har jevnet seg ut mer med årene. Det er derfor færre utdanninger nå som gir kjønnspoeng. Likevel ser vi at det fortsatt er en majoritet av kvinner som øker til helsefaglig utdanning, mens den største andelen som søker til data og IT-utdanninger er menn. 

Disse utdanningene gir kjønnspoeng for menn i 2023/24:

• veterinærmedisin ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
• dyrepleie ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
• sykepleie ved Lovisenberg diakonale høgskole (LDH)
• sykepleie ved Universitetet i Agder (UIA)
• barnevernspedagogutdanning ved OsloMet - Storbyuniversitetet (OSLOMET)
• toll, vareførsel og grensekontroll ved Universitetet i Stavanger
• bioingeniør ved UiT - Norges arktiske universitet
• psykologi (profesjon) ved Norges teknisk naturvitenskapelige universitet, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og UiT - Norges arktiske universitet

 
Når det gjelder utdanninger der menn utgjør majoriteten av søkertallene, ligger ingeniørutdanningene på topp. I 2023/24 er det kun ved Norges tekniske-naturvitenskapelige universitet som gir kvinner kjønnspoeng.

Disse utdanningsområdene gir kjønnspoeng for menn i 2023/24:

1. Treårige ingeniørutdanninger
   1. Automatisering og intelligente systemer
   2. Bygg
   3. Data
   4. Elektro
   5. Fornybar energi
   6. Geomatikk
   7. Maskin
   8. Materialteknologi
   9. Skipsdesign
2. Natuikk
3. Programmering
4. Digital infrastruktur og cybersikkerhet
5. Integrerte masterutdanninger i teknologi og ingeniørfag
   1.  Datateknologi
   2. Elektronisk systemdesign og innovasjon
   3. Ingeniørvitenskap og IKT
   4. Kybernetikk og robotikk
   5. Marin teknikk
   6. Maskin- og energiteknologi
   7. Industriell økonomi og teknologiledelse

Hvorfor velge utradisjonelt?

En jevn kjønnsfordeling er viktig i alle yrker. Det bidrar til et mer representativt arbeidsmarked, øker innovasjonsevne i bedrifter, skaper likestilling og reduserer diskriminering. Utdanning spiller en viktig rolle i dette.

Flere yrker krever en spesifikk utdanning og kompetanse. Dersom det er få kvinnelige eller mannlige kandidater med den rette utdanningsbakgrunnen å velge mellom, blir fordelingen i virksomheter skjev. Utdanninger der den største majoriteten av søkerne er menn eller kvinner gir derfor kjønnspoeng, slik at bedrifter har et stort nok utvalg til å kunne ansette mer mangfoldig.

Når du skal velge utdanning, er det verdt å utvide søket ditt. Velger du en kjønnsmessig utradisjonell utdanning, kan du være med på å øke likestillingen, mangfoldet og representativiteten i arbeidsmarkedet. Dessuten vil du få flere karrieremuligheter og øke sannsynligheten for høyere lønn.

Stereotypier og forventninger basert på kjønn skal aldri begrense eller hindre deg i ditt studievalg. Likevel bør dine interesser, ferdigheter og lidenskaper veie tyngst når velger utdanning og karriere, uansett om du velger tradisjonelt eller ikke.

Kilder: Samordna opptak, NITO og Samfunnsforskning.