Studere teologi

– Her er jeg omgitt av folk med en indre flamme

Teologistudent Håkon Norby brenner for ungdomsarbeid i kirken. – Jeg har fått bruk for spesifikk kunnskap jeg sitter igjen med fra studiet, enten det er ledelsesfag, bibelkunnskap eller møtet med mennesker, forteller han.

Håkon Norby er på femte året på teologistudiene, og håper å kunne jobbe som ungdomsprest når han er ferdig om halvannet år.

– Ungdom er i en ufiltrert fase av livet, med null forhold til autoriteter. Det er frigjørende og fint å være en del av, sier han.

Til tross for tidvis krevende studier, jobber han både som frivillig og i deltidsstilling i menigheten ved siden av. Han tror den gode driven blant annet kommer fra å være del av en klasse med visjonsdrevne folk som virkelig ønsker å få til ting.

– Noen tror at teologi kan være litt drepen av lyst og vilje, men det er ikke min opplevelse i det hele tatt. På VID er jeg omgitt av folk som er vant til å gi jernet, med aktive liv innen menighet og misjon. De har en indre flamme, og er folk som vil noe. Det er utrolig inspirerende å være en del av, forteller Håkon.

Respektere og bli respektert

– Alle våre fag på teologi tar opp eksistensielle spørsmål der menneskesyn, kristen antropologi, bærekraft og hvem mennesket er, i forhold til seg selv og andre, står sentralt, forteller Terese Bue Kessel, førsteemanuensis og studieleder ved VIDs fakultet for teologi, diakoni og ledelsesfag.

Teologistudiene, som Håkon går på, passer særlig godt for deg som vil lære mer om tro og tanke. Du utvikler kunnskap og refleksjon til å formidle Bibelens budskap til dagens mennesker. I tillegg blir du utfordret til å stille store eksistensielle spørsmål om målet og meningen med livet, som kan gi mer dybde til livet og grunnlag for å bli bedre kjent med seg selv. Temaer som drøftes er blant annet kirkens ulike syn på ekteskapet. Terese understreker at dette er akademia, og at studiet ikke trer meninger ned over huet på noen.

– Vi er veldig opptatte av å istandssette studentene våre til å manøvrere i et mangfoldig samfunn med ulike verdier og meninger. Dette er akademia, vi har Bibelen som norm og vektlegger den frie tanke. Målet er at studentene skal være trygge på sitt ståsted – respektere og bli respektert, forklarer hun.

Personlig utviklende

Håkon tror selv han var litt brautende som person før han begynte å studere, men har blitt mer åpen og ydmyk gjennom studieløpet.

– Mer åpen til liv og samfunn – mer nyansert. Dessuten er klassen satt sammen av mennesker i helt ulike aldre og med helt ulike bakgrunner og aldre, som jeg setter utrolig stor pris på. Det gir både ydmykhet og større læringsutbytte, utdyper han og medgir at det oppleves som et stort priveligium å legge ut på en trosreise som dette.

– Jeg lærer og vokser som menneske – faglig og i eget trosliv. Det rare er at jo mer jeg lærer, jo mer finner jeg ut at jeg ikke vet. Og en skulle tro dette var kilde til frustrasjon, men det har kanskje heller vært omvendt, reflekterer Håkon videre.

Med en seksårig presteutdanning skal du være godt rustet til å møte mennesker i alle livets faser. Alt fra sjelesorg og globale utfordringer, til gudstjenester og andakter står sentralt i studiene.

Omsorg for medmennesket

I alle utdanningene rettet inn mot kirkearbeid, offentlig eller ideell sektor, står verdien om likeverd sentralt.

– Hjelp kan fort handle om å hjelpe ovenfra og ned, men sentralt i våre utdanninger er dette med å styrke mennesker til å håndtere eget liv. Det er veldig viktig i hele utdanningsløpet hos oss, forteller studieleder Terese Bue Kessel.

Mens teologi dreier seg mest rundt tro og tanke, er diakonistudiene rettet mer mot kirkens omsorgstjeneste. Denne har, ved hjelp av engasjement for mennesker, som mål å bidra til økt rettferdighet og inkluderende fellesskap.

– Det handler i større grad om kirkens respons på globale og lokale utfordringer, for eksempel knyttet til miljø og fellesskap, sier Terese og legger til at diakonistudiene handler om å istandsette profesjonelle menneskemøter i alle livets faser.

Praksis og utenlandsopphold

Terese forteller at selv om studiet kan være ganske teoretisk lagt opp, er det mye praksis gjennom studieløpet – med første praksisperiode allerede fra andre semester.

– Studentene skal gjennom både menighetspraksis og institusjonspraksis, i tillegg til misjonal praksis, der studentene er en måned i enten Japan eller Madagaskar for å følge lokale prester og får erfare en annen kirkevirkelighet enn i Norge, utdyper hun.

Håkon og to andre studiekamerater var på Madagaskar i tredje studieår.

– Det skaper ydmykhet å se hvordan ting gjøres på et annet sted, og å se hvordan Gud lever og handler i andre steder av verden. Kanskje er det ting kirken på Madagaskar gjør som vi i Norge har glemt litt? Ikke vet jeg, men det å se at kirken i forskjellige deler av verden handler på ulikt vis – det handler ikke nødvendigvis om rett og galt, men heller om å møte verden der en er, forteller han.

Oppholdet ga både inspirasjon og dypere innsikt, men han trekker likevel frem menneskebåndene som det største utbytte fra oppholdet.

– Prestene og ikke minst de frivillige i menighetene har naturligvis satt spor etter seg. Samtidig skal en jo ikke glemme at vi som reiste sammen utvilsomt fikk oppleve å knytte sterke bånd til hverandre også. Strengt tatt var kanskje ikke opplevelsene i seg selv det største, men det å være sammen om disse opplevelsene. Og båndene er fortsatt knyttet i dag, to år senere, smiler Håkon.

Et valg som krever mot

I Norge er religion og kultur ganske adskilt, noe som gjør at mange kan kjenne på stigma og skepsis knyttet til studievalg innen kirkefeltet.

– Det er ikke mainstream å studere teologi, og krever mot. Men studiet er like aktuelt som alltid, påpeker Terese og legger til at jobbmulighetene til gjengelg er store etter endt studieløp.

– Det er mangel på prester i norge, og stor mulighet til å jobbe internasjonalt. Studiene på VID er et springbrett til et utrolig stort internasjonalt miljø, supplerer hun.

Også Håkon kjente litt på dette da han vurderte om dette var veien å gå, men minnes en trygg og opmsorgsfull barndom med sterkt bånd til foreldrene, kirken og miljøet rundt. Det ga ham tryggheten og motet han trengte til å følge drømmen. Til deg som vurderer lignende studier, har han bare et råd:

– Prøv det ut!