Vis studentum.no som: Mobil

Ofte stilte spørsmål

ofte stilte spørsmål på studentum.no

Ofte stilte spørsmål på Studentum.no

Det å skulle velge utdanning er et av livets viktigste valg, og fremtidige studenter har som regel mange spørsmål og bekymringer knyttet til dette. Hva kan man bli etter endt utdanning? Hva vil man kunne forvente i lønn? Hvilke skoler kan man komme inn på, og hvordan søker man lån og stipend?

På denne siden har vi forsøkt å samle de mest stilte spørsmålene her på Studentum. Mange har konkrete spørsmål knyttet til enkeltstudier, skoler, studiepoeng, søknadsfrister og liknende, og disse vil det være lurest å stille direkte til skolen det gjelder. Mange spørsmål vil imidlertid være såpass generelle at du kan finne svar på dem her. Du kan også se om spørsmålet ditt har blitt stilt i forumet vårt tidligere 

Her finner du de 10 mest stilte spørsmålene på Studentum.no:

  HVORDAN FINNER JEG RETT UTDANNING?

Dersom du vet hva du vil studere, kan du bruke søketjenesten vår ved å velge ønsket fagområde, utdanningstype og sted. Når du har fått opp en liste med utdanningsforslag, kan du huke av de mest interessante og benytte sammenligningsfunksjonen i høyremargen. Du bør også ta kontakt med de ulike skolene som foreslås, slik at du får svar på de spørsmål du eventuelt sitter igjen med.

Hvis du derimot er usikker på hvilke fagområder som passer for deg, kan du starte med å ta vår uformelle utdanningstest. Du kan også lese studie- og karriereekspert Trude Kvammen Ekkers tips til hvordan man finner frem til rett studievalg.

  HVORDAN SØKER JEG PÅ EN UTDANNING?

Du kan søke opptak til de fleste av landets høgskoler og universiteter gjennom Samordna opptak. Felles søknadsfrist er her 15. april hvert år (enkelte søkere og studier har 1. mars). For å få studieplass må du ha generell studiekompetanse eller tilsvarende kvalifisering, samt dekke eventuelle spesielle opptakskrav. Du må også ha nok poeng, ettersom det ofte er flere søkere enn det er studieplasser.

Noen yrkesrettede studier og private høgskoler har imidlertid løpende opptak og egne søknadsprosesser. Du finner informasjon om opptakskrav og søknadsfrister på de enkelte skolepresentasjonene her på Studentum. 
Les mer om de ulike tidsfristene her

  HVORDAN SØKER JEG LÅN OG STIPEND?

For å ha rett til støtte fra Lånekassen til høyere og annen utdanning, må du oppfylle visse krav og vilkår:

  • Må være norsk statsborger (utenlandske statsborgere kan få støtte på visse vilkår)
  • Må være tatt opp som elev eller student og ha rett til å gå opp til eksamen

Lånekassen gir støtte til både fulltids- og deltidsutdanning i Norge, samt høyere og annen utdanning i utlandet. De gir også støtte til gradsstudier eller til å ta deler av graden i utlandet. Det gis ikke støtte til deltidsutdanning i utlandet. Utdanning i nordiske land må være offentlig godkjent i studielandet og gi rett til utdanningsstøtte i landets egen ”Lånekasse”. Utdanningen kan ikke være lagt opp som nettstudium eller samlingsbasert studium. For å få støtte til høyere utdanning i land utenfor Norden må utdanningen tilsvare, være på nivå med eller kunne bli godkjent som en del av en norsk bachelor- eller mastergrad, eller tilsvare en norsk grad på ph.d.-nivå. Du må ha generell studiekompetanse i Norge for å få støtte til høyere utdanning i land utenfor Norden. Høyere utdanning fra land utenfor Norden må gi studiepoeng i Norge.

Lånekassen kan gi støtte til høyere utdanning i opptil åtte år. Fylte du 65 år før 1. januar i det aktuelle studieåret, kan du ikke få stipend eller lån fra Lånekassen. Les mer om gjeldende regler for lån og stipend her

  HVA ER FORSKJELLEN PÅ UNIVERSITET OG HØGSKOLE?

I Norge er universitet en beskyttet betegnelse som kun kan brukes av institusjoner som er akkreditert som universitet. For å oppnå universitetsstatus må institusjonen blant annet utføre forskning og tilby høyere utdanning basert på forskning. 

Vitenskapelige høyskoler er utdanningsinstitusjoner som har rett til å opprette studietilbud på alle nivåer (årsstudium, bachelor, master, doktor) innenfor fagområdet til høgskolen. Vanlige høyskoleinstitusjoner har rett til å opprette studietilbud til og med bachelornivå, og må søke NOKUT-akkreditering for å få opprette utdanninger på høyere nivå.

Her finner du en oversikt over alle universitetene og høyskolene i Norge

  LØNNER DET SEG Å STUDERE?

Ifølge kommunikasjonsdirektør i Adecco, Anne-Stine Talseth, er tilegnet kunnskap og kompetanse aldri bortkastet. Det finnes både for- og motargumenter med utdanning som med alt annet, og mye handler også om ambisjonsnivået ditt.
– Selv om det selvsagt finnes eksempler på personer med stor profesjonell suksess og lav, eller ingen, utdannelse, er det ingen tvil om at for de fleste vil hovedregelen være at det lønner seg å studere, sier Talseth, og legger til at endringer i økonomien og samfunnet for øvrig stiller nye krav til kompetanse. Les hele intervjuet her

  MÅ MAN HA EN MASTERGRAD FOR Å FÅ JOBB?

Mange av våre besøkere og medlemmer er redde for at de ikke vil få jobb med kun en bachelorgrad. Med tanke på økningen i antall mastergrader er det forståelig at mange bekymrer seg for dette. Likevel er det absolutt mulig å få en relevant jobb med kun bachelor. Igjen kommer dette an på ambisjonsnivået ditt. De mest attraktive stillingene vil kunne velge og vrake blant gode søkere, og da vil det være naturlig å sette utdanningsnivå som et av de avgjørende kriteriene. Likevel er det vel så viktig med relevant arbeidserfaring, og det finnes mange bevis på at det går an å stige i gradene selv uten høyere utdanning.

For profesjonsyrker som lege, tannlege, psykolog, lærer, sykepleier, advokat, revisor etc. vil man imidlertid være nødt til å følge fastsatt utdanningsløp (som regel fire til seks år) for å kunne bruke tittelen og praktisere i yrket.

  HVA ER GENERELL STUDIEKOMPETANSE?

Generell studiekompetanse er den vanligste veien til høyere utdanning, og oppnås på en av følgende måter:

  1. Fullført 3-årig videregående opplæring som gir generell studiekompetanse
  2. Yrkesfag med påbygning
  3. 23/5-regelen: Du fyller minst 23 år i opptaksåret, har fullført og bestått studiekompetansefagene og har minst 5 års utdanning eller yrkespraksis.

De seks studiekompetansefagene tilsvarer ett år på videregående skole, men du kan også ta fagene som privatist. I 2015 var fagene Norsk – hovedmål, sidemål og muntlig (393 årstimer), Engelsk (140 årstimer), Historie (140 årstimer), Samfunnsfag (84 årstimer), Matematikk (224 årstimer), Naturfag (140 årstimer).

Du kan også få generell studiekompetanse dersom du har:

  • Fullført videregående opplæring ved Steinerskolen
  • Fullført en godkjent fagskoleutdanning
  • Fullført ett års høyere utdanning
  • Fullført en godkjent utenlandsk utdanning

Enkelte studier lar deg dessuten komme inn med realkompetanse. Kravet er her at du fyller minst 25 år i søknadsåret og har relevant erfaring innen fagfeltet du ønsker å studere. Du kan også komme inn på noen studier gjennom forkurs, tre-semesterordning, realfagskurs, Y-veien eller teknisk fagskole.

  HVILKE POENGGRENSER HAR DE ULIKE STUDIENE?

Det at noen studier er vanskeligere å komme inn på enn andre styres av antall søkere, antall studieplasser og summen av poengene til søkerne. Poenggrensene for de ulike utdanningene varierer derfor fra år til år, men er likevel en god indikator på hva som kreves for å komme inn på utdanningen du ønsker å ta. 

» Les mer om poenggrensene i 2016 her
» Regn ut dine studiepoeng her

  HVORDAN TAR MAN OPP FAG?

Det finnes flere muligheter dersom du ønsker å ta opp fag, forbedre karakterer eller skaffe deg tilleggspoeng eller generell studiekompetanse. 

Det vanligste er å gå opp til eksamen i videregående opplæring som privatist. I de fleste tilfeller kan du gjøre dette via PrivatistWeb innen 15. september eller ca. 1. februar. Dersom du har fylt 23 år og har 5 års fulltidserfaring holder det at du fullfører de seks studiekompetansefagene (se spørsmål om generell studiekompetanse). 

For de som ønsker hjelp til å forbedre karakterene sine, kan man søke seg inn på en av landets privatistskoler i forkant av eksamen. Her vil du få eksamensrettet undervisning og hjelp av kvalifiserte lærere.


  HVORDAN FUNGERER DELTIDSSTUDIER OG NETTSTUDIER?

De fleste utdanninger tilbys enten på heltid, deltid eller over nett, men det er også vanlig med en kombinasjon av dette. For eksempel er det mange studier som tilbys som samlingsbaserte deltidsstudier, hvor resten av undervisningen foregår på nett. Den nettbaserte delen kan inneholde alt fra oppgaveinnlevering og arkiv for deling av forelesningsnotater og pensum, til mer interaktive løsninger med live streaming av forelesninger, seminarer og liknende. Hos noen skoler trenger du ikke møte opp før du skal avlegge eksamen, og hos andre tas også denne på nett.

Flere høgskoler og universiteter har satset stort på nett- og fjernstudiumsmuligheter de siste årene, så det er grunn til å tro at det vil bli enda enklere å studere over nett i fremtiden. Dette gjør det blant annet lettere å kombinere studier med jobb, familieliv, flytting og liknende. Se flere fordeler med nettstudier her.