Hei! Jeg vil bli lærer, men vet ikke på hvilke trinn. Jeg har søkt både barneskole (1-7) og ungdomsskole (5-10) og må bestemme meg innen juli. Det GÅR IKKE. Hjelp! De siste to årene har jeg jobbet på barneskole, som SFO-assistent og tilkallingsvikar på skolen, og elsker det. Jeg gleder meg til jobb hver dag. Det er denne erfaringen som har styrt meg mot en lærerutdanning, og derfor kjennes det mest naturlig å søke 1-7. Men tanken på at jeg lener meg mot barneskole fordi det er det jeg er vant til, skremmer meg. Kanskje jeg egentlig vil trives bedre på ungdomsskolen? Hvis det er noen lærere eller lærerstudenter som leser dette, hadde jeg satt utrolig stor pris på innspill. Hvorfor valgte dere trinnene dere valgte? Er dere fornøyd ved valget? Og vet noen om det er forskjell på lønnen? Jeg bor, og kommer til å ville undervise, i Oslo. Her er noen ting jeg oppfatter som positiver og negativer ved de to alternativene. Si ifra hvis jeg tar feil/du er uenig i noe: Den enorme rollen du spiller i å forme barna på barneskolen synes jeg er megaspennende. Flere av de yngste ser kontaktlæreren sin nesten like mye som de ser sine egne foreldre, i hverdagene. Dermed får man lett et veldig nært forhold. Dette vil jeg savne veldig, skulle jeg sluttet å jobbe på barneskole. Jeg elsker også å leke med barna - inspeksjonen er alltid morsomst med de minste. Elevene har et jevnere utgangspunkt faglig på barneskolen, siden ingen har gått på skole før. Det virker dermed lettere å planlegge undervisning som passer for alle. På ungdomsskolen derimot, har alle elevene allerede vært gjennom minst 7 år med skole, som sannsynliggjør større faglige forskjeller. Det samme føler jeg gjelder atferdsutfordninger. Det er lettere å ta tak i atferdsproblemer på barneskolen, hvor de er ganske ferske, enn å prøve å rette opp i dem i ungdomsskolen. Jeg vet fra da jeg selv gikk på skole, at de som startet i 8. klasse med en innstilling om at "skolen suger", som regel gikk ut av 10. med samme holdning. Hyppigere testing, karaktersetting og økt mengde papirarbeid på ungdomsskolen frister ikke å måtte forholde seg til. Det virker som man er hakket mer "fri" som barneskolelærer, mtp hva man må gjennom i løpet av et år (er dette helt feil?). Samtidig tror jeg det er større sannsynlighet for at jeg blir lei eller utbrent i barneskole. Jeg kommer til å elske å følge en klasse fra 1. til 7. Men hvis jeg deretter blir plassert tilbake i førsteklasse, spørs det om ikke jeg føler meg litt 'ferdig' med den opplevelsen. Jeg tror det kan kjennes faglig lite utfordrende å starte på nytt. Hvis jeg skal være lærer fram til pensjonsalder, har jeg tid til å følge 6 klasser fra 1-7. Det kjennes veldig sannsynlig at jeg blir lei i løpet av denne tiden. Å være flinkere i fagene mine (som jeg blir på ungdomsskolen) hadde vært gøy. At du i større grad kan ha ordentlige diskusjoner med elevene på ungdomsskolen virker fantastisk. Du trenger ikke å sensurere deg for å skjerme barna i like stor grad, hvis du snakker om alvorlige samfunnssituasjoner. Jeg tror jeg på ungdomsskolen hadde hatt lettere for å hjelpe elevene finne fram til konklusjoner selv, heller enn bare å fortelle dem svaret (eller min mening). Jo lengre jeg blir i læreryrket, jo mer tror jeg jeg kommer til å lengte etter mer reflekterte og selvstendige elever. Er det vanskeligere å bli kontaktlærer på ungdomsskole? Hvis jeg har, for eksempel, engelsk, KRLE og samfunnsfag, hvor stor del av undervisningen min kan jeg regne med å få ha med "min" klasse? Tusen millioner takk for svar <3
Søk utdanning 👉