Relasjoner og læring i et traumesensitivt perspektiv

Hensikten med studiet er å gi de som jobber med barn og unge økt kompetanse og bidra til holdningsutvikling, slik at studentene blir dyktigere og tryggere i sin tjenesteutøvelse. Utdanningen tar sikte på å være praksisnær og vil ha fokus på både økt forståelse og handlingskompetanse.

Pedagoger, assistenter, barne- og ungdomsveiledere og miljøarbeidere tilhører en faggruppe i en særstilling. Ofte er det de som jobber med de mest sårbare og utsatte barna, som ledd i tiltak i skole og barnehage eller på institusjon. I tillegg jobber de med større barnegrupper, i skole, SFO, barnehage eller boliger. Dette gjør behovet for kompetanse særlig stort.

I et klasserom med 25 elever er det anslått at det i gjennomsnitt er 4-5 elever som lever med eller har opplevd alvorlige belastninger, som for eksempel vold, overgrep, mishandling og omsorgssvikt. Mange av disse forteller aldri om dette, fordi de mangler ord for å fortelle om det de utsettes for, fordi de ikke vet at det de opplever ikke er greit eller fordi de er redd for konsekvensene dersom de forteller om hemmeligheter i familien. 

Disse barna har økt risiko for å utvikle psykiske vansker. Vi vet at barn og unge som utsettes for vold og overgrep kan få store fysiske og psykiske skader, som for en del kan fortsette langt inn i voksen alder. Med utgangspunkt i nevrobiologi har vi kunnskap om hvilke konsekvenser slike oppvekstbetingelser kan ha for læring og utvikling. Mange av barna strever med å tilpasse seg skole- og barnehagehverdagen, og mangler ferdigheter de har behov for. Å bli møtt av voksne med en traumesensitiv tilnærming vil være viktig for læring og utvikling.