Untitled

Nordisk Akademi for Osteopati

Osteopati på Nordisk Akademi for Osteopati
- et fremtidsrettet yrke

Sia er fysioterapeut og videreutdanner seg til osteopat ved Nordisk Akademi for Osteopati. Vi spurte henne følgende spørsmål:

Hvorfor bli osteopat istedenfor fysioterapeut?
Osteopater er mye bedre rustet til å kunne behandle pasienten helhetlig. Mens fysioterapeuter ofte jobber symptomatisk og kun får behandlingseffekt i en viss periode før pasientens plager kommer tilbake, vil en osteopat strukturelt kunne se hva som er den bakenforliggende årsaken til plagene (som i de færreste tilfeller er den symptomgivende strukturen) og dermed få en mer varig effekt av behandlingen.

Hva innebærer ostopati?
Å forklare hva osteopati er med noen få ord er ikke enkelt. Man kan se osteopati som en manuell undersøkelse - og behandlingsteknikk som vektlegger det biomekaniske og fysiologiske samspillet mellom de forskjellige kroppsregionene. Etter 5 års utdannelse innen osteopati vil du kunne undersøke, behandle og hjelpe mange av de mennesker som oppsøker deg for å få hjelp.

Hvilke fordeler har osteopati yrket?
Pasienten blir ikke en gjenganger som kommer med de samme plagene om igjen og om igjen. Har en pasient først blitt bra, vil de derimot komme tilbake for en forebyggende behandling eller med evtuelle andre plager. I tillegg så vil de fortelle alle de kjenner at de ble bra når de endelig kom til en osteopat etter 3 forskjellige fysioterapeuter. Markedsføringen kommer dermed av seg selv!

Hvordan er jobbmulighetene?
Osteopatien er et yrke i vekst og kommer til å bli mer og mer anerkjent, så jobbmulighetene fremover blir meget gode!!

Om du ønsker mer info om osteopati, ring oss eller klikk deg inn på vår hjemmeside.

Et godt valg for fremtiden. Vi tilbyr både heltidsutdannelse for deg med generell studiekompetanse og deltidsutdannelse for deg som er fysioterapeut eller har tilsvarende kompetanse.



Nordisk Akademi for Osteopati
Kongsveien 30
0193 Oslo
Tel: 32 12 96 00
Email: » post@osteopatiskolen.no
Web: » www.osteopatiskolen.no/
Les mer på studentum.no om » Nordisk Akademi for Osteopati!

Send inn en interessemelding!




.

Karmøy folkehøgskule

Karmøy folkehøgskule - skolen for DEG!

Årets elever sier "Bra med kombinasjon av linjefag og stor variasjon når det gjelder fellesfag og valgfag. Lærerne er dessuten veldig flinke og kompetente.Skolen er god til å involvere elever i bestemmelser, og elevene blir hørt dersom det er noe de ønsker forandret."


Vi har ledig på følgende linjer skoleåret 2009-2010

Søm & design er for deg som gjerne vil skape dine egne klær. Du får en unik mulighet til å lære å sy hvis du ikke kan det, og du får utvidet dine kunnskaper hvis du kan sy fra før. En linje som er populær blant elevene.

Dans er for deg som gjerne vil danse. Dette er en av årets nye linjer og vi har fått en dyktig lærer til denne linja! Her vil du lære å kjenne dine egne bevegelser og få anledning til å dyrke din interesse for dans. Moderne, samtidsdans, jazz, koreografi, improvisasjon og oppsetning av forestillinger. Det vil også bli andre spennende danse- og bevegelsesformer.

Baker-konditor er for deg som liker å bake. Vår lærer er en dyktig konditor så her får du lærer bla å bake flotte selskapskaker.

Hvis du vil vite mer om ledige plasser på andre linjer kan du kontakte skolen.


Karmøy Folkehøgskule
Postboks 264
4291 Kopervik
Tel: 52 84 61 60
Fax: 52 84 61 61
Email: » adm@karmoy.fhs.no
Web: » karmoy.fhs.no/
Les mer på studentum.no om » Karmøy Folkehøgskule!

Send inn en interessemelding!

.

.

Folkehøgskolekontoret

Søkerrekord på landets folkehøgskoler!
Men det er ikke for sent å søke!

Etter flere gode år opplever landets 77 folkehøgskoler en sterk økning i søkningen. 7 % flere elever enn forrige år har til nå takket ja til plass neste år. Siden skolene tar opp elever helt frem til skolestart, eller til det er fullt, så har du fremdeles sjansen til å søke om skoleplass på en folkehøgskole for neste år.

Gjør det du helst vil gjøre - Uten eksamen
På folkehøgskole kan du fordype deg i det du helst vil drive med, uten å ha en eneste prøve eller eksamen i løpet av skoleåret. Media, kunst, fotball, volleyball, musikk og reiseliv er bare noen av de 300 fagene du kan velge mellom. Og du finner garantert noe som passer for deg.

Verdifull kompetanse
Ved å fordype deg i et fag vil du få en meget verdifull kompetanse. På folkehøgskolene videreutvikler du også sosial kompetanse gjennom det sosiale fellesskapet og gjennom å bo på internat.

Det beste året
Veldig mange sier at året på folkehøgskole er det beste de noen gang har hatt. Hør med noen du kjenner som har gått på folkehøgskole om dette stemmer. Veldig ofte får man det samme svaret. Vi mener du kan være trygg på at du får en opplevelse du aldri vil glemme og venner du aldri vil miste etter et år på folkehøgskole.

Søk via denne lenken og sikre deg en god start på fremtiden.

fhs_kontoret_nb2
.

.

Bjerkely folkehøyskole

Bjerkely folkehøyskole - et år med fokus!

FotoAction hvis du liker kamera, fart og spenning. Du er der når det skjer. Et år med action, turer og opplevelser. Du kan utfolde deg med idrett- og naturopplevelser samtidig som kameraet er med.

FotoArt om du vil utfordre kreativiteten og idèene dine. Vil du kommunisere med bilder og få utløp for dine tanker og idèer?

FotoClassic velger du om du vil lære fotografering fra bunnen av med svart/hvitt-fotografering og mørkeromsteknikk. Digital bildebehandling er også tema. Linja gir et godt grunnlag for videre studier.

FotoDigital bruker datateknologiens verktøy og ulike fototeknikker. Du utvikler din personlige kreativitet og får et godt faglig grunnlag for profesjonelt resultat.

Global Image for den som drømmer om å reise til fjerne himmelstrøk. Traske rundt i en fremmed kultur og dokumentere det med bilder? Kameraet er et av redskapene. Rettferdighet, menneskeverd og respekt er sentrale begreper. Kommunikasjon og kulturforståelse er også temaer.

Birkebeiner er linja for den som liker å presse seg for å nå nye mål. Entusiaster og mosjonister på alle nivåer har muligheten til å sykle, løpe og gå på ski. Målet er kanskje å bli med på Birkebeinerarrangementene. Et mangfold av idrettsopplevelser og forskjellige aktiviteter venter på deg!

Sport Extreme er topp om du trives utendørs når det går fort. Du liker å mestre nye ting og løper, klatrer, våger, mestrer, samarbeider og opplever masse moro med likesinnede.

Tegneserie for den som liker å tegne. Lær forskjellige teknikker, svart/hvitt og farge, tynne streker og tykke streker. Lag dine egne serier og få de publisert!

I tillegg har du valgfag, fellesfag og interessefag. Turer i inn- og utland. Tør du å la være?

Bjerkely Folkehøyskole
2266 Arneberg
Tel: 62 95 65 00
Fax: 62 95 65 01
Email: » bjerkely@bjerkely.fhs.no
Web: » www.bjerkely.fhs.no/index.php?categoryid=1
Les mer på studentum.no om » Bjerkely Folkehøyskole!

Send inn en interessemelding!

.






12. mai 2009

studentum

innholdsfortegnelse2

Fagskole
» Nordisk Akademi for Osteopati


Folkehøgskole
» Karmøy Folkehøgskule
» Folkehøgskolekontoret
» Bjerkely Folkehøyskole



Osteopat - Månedens Yrke

Navn:
Sia
Alder:
26 år
Studiested:
Lyceum, Nordisk Akademi for Osteopati
Yrke:
Osteopat

sia_osteopat
Hvorfor ønsket du å bli osteopat?
Jeg har tideligere jobbet som fysioterapeut, men ønsket å lære meg en mer helhetlig behandlingsmetode, en metode der man tar tak i de bakenforliggende årsakene til plagene, ikke bare området der symptomene sitter. Mens fysioterapeuter ofte jobber symptomatisk, og kun får behandlingseffekt i en viss periode før pasientens smerter kommer tilbake, vil en osteopat strukturelt kunne se hva som er den egentlige årsaken og dermed få en mer varig effekt av behandlingen. Osteopater er bedre rustet til å kunne behandle pasienten helhetlig.

Hvor studerte du?
Lyceum, Nordisk Akademi for Osteopati ved gamle sjømannsskolen i Oslo.

Var det vanskelig å få jobb etter endt utdanning?
Nei. Ettersom populariteten til osteopater øker, øker også etterspørselen og de fleste etablerte klinikker ønsker å ha en osteopat med på laget. Alternativt kan man også starte for seg selv. Osteopati er et fag i sterk vekst og jeg tror jobbmulighetene fremover kommer til å være meget gode!

Hva er det aller beste med jobben din?
Det beste med å være osteopat er at jobben byr på fleksibilitet både når det kommer til arbeidstider og arbeidsplass. Som osteopat kan du jobbe praktisk talt over hele verden, du kan være din egen arbeidsgiver eller du kan jobbe for andre. Ingen dager er verken like eller forutsigbare!

En annen positiv ting med dette yrket er at man hjelper pasienten med å bli kvitt årsaken til smerten, slik at de på den måten ikke blir gjengangere som hele tiden kommer tilbake med de samme plagene. Fornøyde pasienter gjør at man trives med jobben, samt at det bidrar til at markedsføringen går av seg selv.

Hva er mest utfordrende?
Utfordringer for en osteopat er at man hele tiden møter masse forskjellige mennesker med forskjellige problemstillinger. Her møter man alt fra spedbarn til eldre. Bare i løpet av en dag er det store variasjoner i måten man gir behandling, og ikke minst hvordan man som terapeut møter mennesker.

Den kanskje største utfordringen ligger i pasientkasuser som er sammensatte hvor det kreves at en bruker alt en har lært.

Hva kan man forvente å tjene?
Det kommer an på hvor mye en jobber. Dette er en som sagt et yrke hvor man i stor grad kan bestemme arbeidstiden selv. Men generelt kan jeg trygt si at lønnen ligger over vanlig gjennomsnitt.

Til slutt - har du noen tips til de som også ønsker å jobbe som osteopat?
Ta utdannelsen på en seriøs og anerkjent skole med bra undervisning, oppfølgning og med kontakter i bransjen. Mitt tips er Nordisk Akademi for Osteopati ved sjømannskolen Lyceum. Lykke til!



konkurranse_nb

På tide med litt nye klær?
Vil DU sette karakter på din skole og lærere?


Da får du muligheten her og nå, samtidig som DU er med i trekningen av et gavekort på 1000kr fra H&M! Nå er det din tur til å sette karakterene.

Let opp din skole på Studentum.no og sett karakter på din skole innen 26. juni og du er med i trekningen av et gavekort på H&M verdt 1000kr.


Eksplosiv økning i søkere til høyere utdanning

Hele 11.600 flere har søkt høyere utdanning ved norske universiteter og høyskoler i år sammenlignet med 2008. Det er en økning på 12,6 prosent melder VG nett.

20 april viste de foreløpige søkertallene fra Samordna opptak at det er en eksplosiv økning i antall studenter som fra høsten ønsker å ta plass på lesesalene. For første gang siden 1996 er det registrert over 100.000 søkere ved søknadsfristens utløp.

Søkningen til lærerhøyskolene har økt med 34,7 prosent fra 2008 til 2009. Mer enn 4.000 har søkt om å bli lærere i år mot drøye 3.000 i fjor.

- Dette lover svært godt for regjeringens ambisjoner om å satse på læreren, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland (SV).

Hun er også tilfreds med at den generelle søkningen til høyere utdanning øker.

Universitetet i Oslo opplever en søkerøkning på 6,5 prosent fra i fjor, mens tallet fra Universitetet i Bergen ligger på hele 11 prosent flere søkere.

Enestående mulighet
- Dette representerer en enestående mulighet til å gjøre noe positivt ut av nedgangstidene. Nå har regjeringen sjansen til å bruke finanskrisen til å øke befolkningens utdanningsnivå, og slik styrke Norges fremste konkurransefortrinn, sier lederne Øistein Svelle i Studentens Landsforbund og Ingvild Reymert i Norsk Studentunion.

Helsefag er det klart største utdanningsområdet med 25.190 primærsøkere. I fjor på samme tidspunkt var søkertallet 22.168 Ved NTNU øker søkertallene til realfag for tredje år på rad, i år med mer enn 20 prosent. Nesten dobbelt så mange som i fjor har søkt utdanningen til lærer i realfag.

Til sammen 10.825 søkere har satt NTNU øverst på lista foran høstens studier.

Systematisk
- Vi har sett tendensen i tre år, men i år har søkningen for alvor tatt av. Nå kan vi endelig slå fast at en mangeårig systematisk satsing for å øke interessen for realfag blant ungdom gir resultater og at vi har klart å snu utviklingen, sier rektor Torbjørn Digernes ved NTNU.

Mens det er en svak nedgang i de tradisjonelle sivilingeniørfagene, er det økning innenfor data, elektronikk og nanoteknologi. Energi og miljø fortsetter den sterke framgangen fra i fjor.

Antall jenter som søker seg til teknologi og realfag har etter flere år med økning nå flatet ut.

- Det er gledelig med fortsatt gode tall, men jeg hadde gjerne sett en sterk økning i jenteandelen også i år, sier Digernes.

NHH
For tredje år på rad er bachelorprogrammet ved Norges Handelshøyskole det mest søkte studiet.

- Samlet sett for alle NHHs studieprogrammer ligger vi an til en økning på rundt 10 prosent, sier rektor Jan I. Haaland ved NHH.

For første gang er Politihøyskolen med i det samordnede opptaket i år. 1.291 søkere har Politihøgskolen som eneste søknadsalternativ.

Kilde: www.vg.no


Her er de viktigste yrkene

Sykepleier og lærer regnes av folk flest som de to viktigste yrkene i Norge i årene som kommer, viser en fersk meningsmåling som Kunnskapsdepartementet har utført melder Aftenposten.

Målingen er gjennomført av TNS Gallup og er ledd i den store lærersatsingen GNIST.

Den viser at 82 prosent av de spurte rangerer sykepleieren blant de tre viktigste yrkene, mens det tilsvarende tallet for læreren er 77 prosent.

Legeyrket havner med 76 prosent på tredjeplass blant landets viktigste yrker.

Bare 26 prosent nevner advokaten på denne listen.

Fornøyd
Ikke uventet er kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (SV) storfornøyd med at nettopp kunnskapsleverandørene scorer høyt, selv om læreren må se seg slått av sykepleieren på denne prestisjefylte listen.

- Resultatet samsvarer godt med det jeg har fremhevet en rekke ganger, at læreryrket er det viktigste yrket i verden. Det er ikke overraskende å se at nordmenn anerkjenner hvor viktig læreren faktisk er for å skape en bedre skole, sier kunnskapsstatsråden.

Norges viktigste yrker
Spørsmål som ble stilt: Hvor viktige mener du at følgende yrkesgrupper vil være for det norske samfunnet i årene som kommer? Prosentene viser andel respondenter som rangerer yrkene blant de tre viktigste.

Yrke - Prosent
Sykepleier - 82%
Lærer - 77%
Lege - 76%
Politi - 70%
Ingeniør - 59%
Håndverker - 42%
Saksbehandler i off. sektor - 32%
Advokat - 26%
Butikkmedarbeider - 20%
Journalist - 20%

Kilder: Kunnskapsdepartementet & Aftenposten


.