Mastergrad - hvordan nå dit man vil gjennom selvledelse - Forum

Hei alle!

Jeg velger å opprette denne tråden rett og slett da jeg ønsker litt sparring blant likesinnede rundt en problemstilling jeg tror mange kjenner seg igjen i. Jeg er 23 år, og studerer Markedsføring og Økonomi/Markedsføringsledelse på Handelshøyskolen BI, jobber deltid hos DNB, og er leder i studentorganisasjonen på lokalt campus.

Jeg er en person som elsker ledelse, utfordringer, og tankevekkende spørsmål. Problemet mitt er at jeg knapt klarer å formulere denne utfordringen i ett konkret og kondensert spørsmål. Jeg har som omtrent absolutt alle andre (som studere med meg i alle fall) et stort, altoverskyggende ønske om å gjøre en god karriere, og bli leder. Ikke for å tjene penger, men fordi ledelse er det mest spennende temaet jeg kan tenke meg å jobbe med. Problemet oppstår med en gang jeg vil velge hvor jeg skal videre.

Jeg er nå på tredje år av Bachelorgraden, og planlegger som mange andre å ende studiene mine med en Mastergrad. Det er her det stopper for min del. Hva skal man velge for å havne dit man vil? På den ene siden synes jeg markedsføringsfagene er det desidert mest spennende å lære om - Det innvolvere mye tenking, drøfting, og generelt er det mye "menneske" med i avgjørelsene man tar. På den annen side synes jeg nettopp på grunn av årsakene jeg nettopp nevnte at ledelse høres mest spennende ut. Fagene derimot, er langt mer tørre og teoretiske.

Hva gjør man? Velger jeg (sett at jeg velger BI som arena for Mastergrad) en MSc i Strategic Marketing Management, eller en MSc i Leadership and Organisational Psychology? Hvilken retning tar meg nærmere det å bli en leder?

På den annen side, er det lurere å velge en Executive MBA i Strategic Leadership etter litt yrkeserfaring? Har det egentlig noe å si om jeg er en god kandidat som person? Burde man ta det i utlandet? Det er så mange spørsmål og, naturlig nok altfor få svar.

Jeg ser også at så og si alle næringstopper i Norge har Siviløkonom-grader, og er dermed natulig nok redd for at jeg bommet med valg av bachelor, da kanskje en mer økonomiorientert grad hadde vært bedre å velge om man vil nå toppen. Med dagens konkurransebilde så er det lett å kjenne på frykten av å ha bommet. Burde jeg ha tatt et år ekstra for å kunne gå opp til en siv.øk-master, men igjen bruke to år av studiene på å jobbe med noe jeg ikke er så alt for interessert i?

Jeg tror egentlig spørsmålet kan krympes sammen til "Hvor mye har lokasjon, art og variant av Mastergrad å si for at fremtiden min går som jeg vil?" Jeg personlig er livredd for å ikke nå frem dit jeg ønsker å komme, og vil se det som et stort nederlag om jeg ikke ender opp en plass jeg er tilfreds innen jeg er godt voksen. Dette er ikke for å blåse i mitt eget horn, men jeg får ofte skryt for å gjøre en god jobb der jeg er, noe jeg både er ydmyk og takknemlig for, men jeg føler også det legger et enormt press på meg, for å lykkes og å vise andre at jeg kan. Jeg tenker ikke så ofte på hva andre synes om meg, så dette presset går mest på meg selv og det som skjer inne i mitt eget hode.

Jeg har egentlig aldri vært særlig ambisiøs, men i senere tid (siste 4-5 år) har jeg virkelig forsøkt å sikte mot toppen. Så langt er jeg fornøyd med egen innsats, men presset jeg legger på meg selv er som sagt enormt, og jeg er ekstremt redd for at kravene jeg setter for meg selv er for høye, og at om jeg etter egen standard feiler vil fallet være svært langt og landingen hard.

Jeg bryr meg som sagt pent lite om penger, det er faget ledelse jeg synes er spennende. Jeg tenker mye på dette, og det er verre enn en skulle tro å få et ordentlig og konsist svar på spørsmålene. Til sist håper jeg flere som tenker på de samme spørsmålene kan se dette og få svar på det de lurer på.

Sier på forhånd takk for alle svar som eventuelt måtte komme, og lykke til til alle andre studenter som gleder seg til morgendagen!