Studere på høgskole eller universitet!
Å begynne å studere på universitet eller høgskole er et stort steg i mange menneskers liv. Forskjellen fra videregående er ganske stor, og på universitet- og høgskole studier er det "frihet under ansvar" noe som innebærer en hel del selvstudier. Å studere en høyere utdanning gir deg muligheten til å skaffe deg nye kunnskaper og erfaringer, kanskje flytte hjemmefra til en ny by og treffe nye mennesker. Studietiden kommer mest sannsynlig til å bli noen av de morsomste årene i ditt liv! Høgskole og universitetsutdannelsen du får kommer til å øke dine muligheter til en mer kvalifisert jobb.
Du kan velge mellom frittstående kurs, utdanningsprogram eller selv utforme din egen utdannelse. Du kan studere på heltid, halvtid eller ved hjelp av fjernundervisning. Mulighetene er mange.
Nedenfor finner du en liste på universitet og høgskoler i Norge. Deretter følger alt du behøver å vite om studier på høgskole og universitet. Lykke til!
Les mer om høgskole og universitetsstudier i Norge.
I Norge finnes det i dag 7 statlige universitet, 8 vitenskapelige høgskoler, 24 statlige høgskoler, 2 kunsthøgskoler og 28 andre private høgskoler. Sammenlagt finnes det faktisk 69 høgskoler, universitet og private utdanningsinstitusjoner som gir akademisk utdanning i Norge. Den største forskjellen mellom høgskole og universitet er at universitetene har rett til å gi ut doktorgrader og undervisningen er mer forskningsbasert.
Utdannelsene på høgskole og universitet er oppdelt i tre utdanningsnivåer: bachelorgrad, mastergrad og doktorgrad. Hvert utdanningsnivå forutsetter og bygger på at man har studert utdannelsen på lavere nivå(er), altså må du ha studert utdannelsen på bachelornivå for at du skal kunne studere utdannelsen på masternivå.
Yrkesutdanninger som bare kan tas ved et universitet er medisin (legestudiet), odontologi (tannlegestudiet), teologi, psykologi og jus.
Program og kurs
All universitet og høgskole utdannelse er oppbygd på kurs. Kursene behandler oftest ett emne og kan ha ulik lengde. Flere kurs kan settes sammen til et helt utdanningsprogram, eksempelvis bachelor i økonomi. Utdanningsprogrammene har forutbestemte kursplaner og leder oftest til en grad i hovedemnet. Om du ønsker så kan du utforme din egen skreddersydde utdannelse, gjennom selv å velge ut kurs. På den måten kan du studere en generell grad, uten å studere et program. Det finnes visse yrkesbeskyttede titler, som psykolog eller sosionom, som krever at du har lest rett studieprogram.
Karakterer og poengsystem
Lengden på utdanninger fra universitet og høyskoler angis etter et poengsystem der et heltids studieår på 40 uker motsvarer 60 studiepoeng og et semester er 30 studiepoeng. Et bachelorprogram er 180 studiepoeng, altså 3 års studier. Karakterskalaen på universitet og høgskoler i Norge har seks trinn; fra A til E for bestått og F for ikke bestått.
Heltid eller deltid
De fleste utdannelser på høgskole og universitet krever at du studerer på heltid. Heltidsstudier tilsvarer ca 35-40 timer i uken, som en vanlig arbeidsuke. En stor del av studiene er selvstudier noe som gjør at studietiden kan beskrives om "frihet under ansvar". Mange kurs kan du lese på deltid og her forventes det ikke at du legger like mange timer på studiene per uke.
Forelesninger og møter på deltidsstudier er ofte på helger og kvelder sånn at du kan kombinere studier med jobb.
Hva kreves for å få studere på høgskole eller universitet?
Alle utdannelser på universitet og høgskoler krever forkunnskaper; generell studiekompetanse. All høyere utdanning krever generell studiekompetanse mens noen utdannelser også krever spesiell studiekompetanse.
Generell studiekompetanse
Utdanning/praksis: fullført og bestått 3-årig videregående utdanning eller fagopplæring med fag/svennebrev, eller yrkespraksis og utdanning etter 23/5-regelen (fylte 23 år i opptaksåret og minst 5 års praksis/utdanning).
Spesiell studiekompetanse
Mange utdannelser krever mer enn generell studiekompetanse. Det kan du få fra videregående kurs som for eksempel matte eller kjemi, men i blant kreves også arbeidslivserfarenhet. Andre utdanninger kan ha høyere karakterkrav enn 2 i visse fag mens andre utdanninger kan ha språkkrav, dokumenterte kunstneriske ferdigheter, opptaksprøver eller liknende.
Opptak og utvalg
Når du vet at du oppfyller kravene for en viss utdannelse er det fritt frem å søke, men det er allikevel ikke sikkert at du kommer inn På mange utdannelser rekker ikke antall plasser til alle de som søker til utdannelse. Da må et utvalg gjøres og da rangeres søkerne etter poengregler. Opptaket skjer i to steg; Hovedopptak og suppleringsopptak. Dette kan du lese mer om på www.samordnaopptak.no.
Søknad
Til de fleste utdanninger ordner samordna opptak søknadsprosessen. Fra og med 2008 må alle som søker til høyere utdanning bruke nettsøknad som du finner på www.samordnaopptak.no. Ønsker du bare å studere enkeltemner tar du selv kontakt med skolen. Siste søknadsdato er 15. april respektive 15. oktober hvert år.
Lån og stipend
Å studere på statlige universitet og høgskoler er gratis, men man får allikevel regne med en del kostnader til bøker, diverse avgifter og annet skolerelatert material. Når du studerer på et universitet eller høgskole har du rett til lån og stipend om du oppfyller visse krav. Dette kan du lese mer om på Lånekassen sin hjemmeside www.lanekassen.no.
Kilder:
http://www.uhr.no/
http://no.wikipedia.org/
http://info.samordnaopptak.no
http://velkommenoslo.no
