Medisinstudier i ulandet

Medisinstudier i utlandet

Medisin har lenge vært et meget populært studium for nordmenn å ta i utlandet, og er faktisk det faget flest studenter (2050 stk registrert med støtte fra Lånekassen) fra Norge velger å ta når de reiser utenlands. Årsaken er blant annet at det er svært vanskelig å komme inn på medisinstudiet ved norske universiteter, og at antall søkere er stort.

Utdanningens lengde og undervisningens opplegg varierer fra land til land, men normalt varer utdanningen mellom 5 ½ og 8 år. Øst-Europa er et av de mest populære studiesteder for internasjonale medisinstudenter. Her foregår undervisningen på engelsk og levekostnadene er lave.

Opptaksregler medisinstudier i utlandet

De fleste land har begrenset opptak til medisinstudiet. Hvert lærested har som regel en egen opptakskomité som vurderer hver søknad fra utenlandske studenter individuelt. I motsetning til norske universiteter er ikke vurderingen bare basert på poengberegning. I enkelte land det er innført spesielle opptaksprøver for medisinstudenter, og noen land opererer med kvoter for utenlandske søkere. Noen steder er også et intervju en del av opptaksprosedyren.

For å bli vurdert som søker bør du ha omtrent samme opptaksgrunnlag som i Norge med tanke på fagkombinasjon fra videregående skole, og nivå på faglige resultater. Avhengig av søkermengden vil opptakskravene variere fra år til år, og fra lærested til lærested.

Klikk her for liste over et utvalg skoler som tilbyr medisinutdanning i utlandet

Godkjenning – autorisasjon fra SAFH

For å praktisere som lege i Norge må man ha offentlig godkjenning fra norske myndigheter. Godkjenningen kalles autorisasjon og utstedes av Statens Autorisasjonskontor for Helsepersonell – SAFH (www.safh.no). Krav til medisinsk grunnutdanning er minimum seks år, eller 5500 timer. Søknad om autorisasjon sendes til SAFH etter endt utdanning.

Det skilles mellom utdanning fra land omfattet av EØS-avtalen og utdanning fra land utenfor EØS.
Utdanning fra EØS-land forutsettes å oppfylle kravene fra SAFH. Du kan også ta turnustjenesten i det landet du har studert i når landet er innenfor EØS, og du selv er statsborger i et EØS-land.

EØS-avtalen omfatter følgende land: Norge, Belgia, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, Island, Italia, Kypros, Latvia, Litauen, Luxembourg, Malta, Nederland, Polen, Portugal, Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn og Østerrike.

Medisinstudenter med utdanning utenfor EØS

Har du tatt medisinstudier utenfor Norden eller utenfor EØS, må du avlegge den medisinske fagprøven før du kan få innvilget en midlertidig lisens første gang. Fagprøven kan du avlegge i slutten av femte studieår, eller i løpet av sjette. Prøven arrangeres tre ganger i året, og man må melde seg opp to måneder i forveien. Fagprøven er en multiple-choice test som består av spørsmål innen syv fag: Indremedisin, kirurgi, gynekologi, pediatri, psykiatri, nevrologi og klinisk farmakologi.

Kandidater med medisinutdanning fra USA, Canada og Australia blir vanligvis fritatt for fagprøven.

Når du har bestått fagprøven følger et tilleggskurs i fagene røntgendiagnostikk og blodtypekurs. I tillegg får du undervisning i de ”nasjonale fagene” rettsmedisin, rettspsykiatri, reseptlære, forebyggende medisin, samt sosialmedisin. Du kan også pålegges klinisk eksamen i fag du ikke har avlagt eksamen i ved ditt utenlandske lærested.

Den midlertidige lisensen varer inntil ett og et halvt år og innebærer at du kan praktisere som lege i denne perioden. Når perioden er over kan du søke om permanent lisens. Du kan søke om midlertidig lisens når det gjenstår ett år av din utenlandske utdanning. Søknaden sender du til SAFH.

Turnus

Det er bestemt at alle medisinstudenter utenfor Norden og EØS skal ta turnustjeneste i Norge etter endt utdannelse. De skal også behandles likt i loddtrekningen om turnusplasser i forhold til studenter utdannet i Norge. Når landet du har studert i er innenfor EØS, og du selv er statsborger i et EØS-land, kan du derimot ta turnustjenesten i studielandet.

Jobbmuligheter

En undersøkelse angående arbeidsmulighetene for utenlandsstudenter, "Utbytte av utdanning fra utlandet", utgitt av NIFU Step, viser at helsefaglige studenter, spesielt medisinstudentene, er den gruppen som raskest kommer ut i jobb etter endte studier. Undersøkelsen viser også at det ikke er noen forskjell på studenter som har tatt utdanningen i utlandet og studenter som har studert i Norge med tanke på hvor attraktive de er på arbeidsmarkedet.

Finansiering - hvor kan du studere medisin?

Du får støtte til medisinstudier i blant annet Tsjekkia, Ungarn, Slovakia, Polen, Storbritannia, Danmark, Australia, USA og Canada. Lånekassen gir derimot ikke støtte til medisinutdanning utenfor Europa, Australia og Nord-Amerika. Ønsker du å studere utenfor disse områdene må du selv betale for både utdanning og levekostnader. I tillegg kan du få problemer med godkjenningsprosessen når du kommer tilbake til Norge.